Dikt fra kunde
Hjortesumak
Dette diktet er skrevet av Therese Aasvik Maridalsveien i Oslo.
Hun hadde vært uheldig med sin Hjortesumak.
Av, Therese Aasvik
Et tre datt i hagen
Eller, det datt ikke
Det falt ikke heller
Det bare la seg ned
Og danderte grenene rundt alt
som skulle fortsette å leve
Og jeg trodde det kom til å holde seg
Holde fordi det forrøtter seg
Og sånn har det holdt
Som det tårnet som lener seg i Piza
Som Pisa lener seg på
Å renne nedover i jorda
mellom de brune porene
Og plutselig stoppe opp
og finne steder
der det er mulig
Å lete oppover
til andre steder i hagen
Utenfor hagen
Utenfor brakka der kommunearbeiderne
drikker kaffe før de graver litt mer
Og der kommer et skudd
Akkurat der han trår på vei ut
Og det er så vakkert at han vet ikke
om han skal tråkke det ned
Eller fortsette å gå utenom
Fortsette fortsette alle de årene
brakka står der
For så å se
Og jeg tenkte at det var en hær
Som dro i andre retningen
En hær av barn av dette treet
Som dro for moren sin
Alle skuddene som en luftballong
De dro moren sin opp
Men så kom regnet
Sjeldent vann
I sånne mengder
Forhimlende skyer
Som vokste og svulmet
før de valgte
Å dette
akkurat der
Falle
Legge seg
På bladene av hjortesumaken
i hagen min
Mellom fruktene
Som jeg fremdeles kan bruke
Til en saft jeg ikke har smakt
Stammens jungeltelegraf
Har ennå ikke fortalt bladene
At treet har lagt seg ned.